Til Pappa.

Savnet etter deg er der hele tiden, spesielt når du gir deg til kjenne i fuglen, eller floga som

stadig følg etter meg. Savnet er ekstra sterkt når jeg hører andre som ringer Pappaen sin og

kan spørre dem til råds eller bare slå av an prat.

Verst er det når jeg tenker på at om du hadde fått den ekstra MR skanninga som oppdaget

svulsten tidligere, om noen hadde hatt tid og ville brukt litt mer ressurser på deg, så hadde

du kanskje vært her sammen med oss nå. Alt måles i dag i tid og penger – et liv er bare verdt

500.000 i helsebyråkratenes øyne.

Trøsten for meg og deg var at denne opplevelsen var avgjørende til at jeg begynte å jobbe

med Min Helsebank – det viste seg at det var mange som hadde opplevd noe lignende.

Så nå kan du følge med på hva vi styrer med og bidra på din måte til at det blir EN mindre

som dør pga mangel på ressurser og tid.

Takk Pappa for den tiden vi fikk i lag.

Din sønn, Werner.